Optimalisering er ikke en vekststrategi
Optimalisering har blitt standardresponsen på nesten alle kommersielle utfordringer.
Marginene presses? Optimaliser.
Veksten flater ut? Optimaliser.
Kostnadene øker? Optimaliser.
Problemet er ikke optimalisering.
Problemet er når optimalisering blir strategien.
“Optimalisering styrker det vi allerede er gode på. Fremtidig vekst krever at vi utforsker noe nytt.”
I modne markeder ser vi at stadig flere selskaper blir ekstremt gode på å forbedre det de allerede gjør – samtidig som de blir dårligere på å skape noe nytt.
Dette gjelder særlig i retail, finans og andre markeder preget av:
høy konkurranse
transparent prising
modne kundesegmenter
fallende marginaleffekt av forbedringer
Fem faresignaler på at optimalisering har tatt over
Vekstinitiativer blir stadig mindre, men flere
Effekt måles i prosentpoeng, ikke strategisk betydning
Investeringer prioriteres etter kortsiktig ROI
Nye ideer må bevise lønnsomhet før de får rom til å testes
Fremtid diskuteres mer som risiko enn mulighet
Dette er rasjonelt.
Og på kort sikt – helt riktig.
Men over tid blir det også begrensende.
Fremtidig vekst kan ikke optimaliseres frem
De mest betydningsfulle vekstmulighetene:
ser ikke lønnsomme ut i starten
passer dårlig inn i eksisterende KPI-er
utfordrer dagens organisering
krever eksperimentering, ikke perfeksjon
Det som kan optimaliseres, er sjelden det som skaper neste vekstkurve.
Dette betyr ikke at optimalisering er feil.
Det betyr at den må balanseres mot strukturert utforskning.
Et lederspørsmål, ikke et innovasjonsspørsmål
Når fremtidig vekst reduseres til et innovasjonsinitiativ, mister den strategisk tyngde.
Når den eies av ledelsen, blir den en del av reell prioritering.
De selskapene som lykkes best over tid, er ikke de som optimaliserer mest.
Det er de som vet når de skal optimalisere – og når de må utforske noe nytt.
Takeaway:
Optimalisering er nødvendig for å drive dagens forretning. Utforskning er nødvendig for å sikre morgendagens.